Mellom lydene som av og til glipper ut av munnen, ligger vekten av en hel verden på mine skuldre. Skjelettet krymper og knuser lungene. Følelsene ligger gjemt inne i brystet, svømmer rundt hjertet og blir sakte slitt ihjel. Ordene venter på tungen, for redde for å hoppe inn i det ukjente.
Jeg har holdt munn alt for lenge nå.
torsdag 30. mars 2017
tirsdag 21. mars 2017
søndag 19. mars 2017
fredag 17. mars 2017
torsdag 16. mars 2017
tirsdag 14. mars 2017
Kanskje det er sorgen i øynene dine som holder deg tilbake, eller kanskje det er kampen mot deg selv som du fører hver dag. Knyttede never og armer i kryss. Du gjør ditt beste for å holde alt innesperret.
Kanskje er det de vandrende tankene dine, og alle de søvnløse nettene, med øyne som stirrer i taket. Minner som flyter til overflaten, og prosjekterer seg opp mot mørket i et tomt rom.
Kanskje er det slik du mister deg selv.
Kanskje er det slik det alltid har vært.
Kanskje er det de vandrende tankene dine, og alle de søvnløse nettene, med øyne som stirrer i taket. Minner som flyter til overflaten, og prosjekterer seg opp mot mørket i et tomt rom.
Kanskje er det slik du mister deg selv.
Kanskje er det slik det alltid har vært.
Abonner på:
Innlegg (Atom)