lørdag 1. oktober 2016

Regnet kom en kald sommernatt, og luftfuktigheten strøk mot huden min slik fingrene dine pleide å gjøre. Det var ikke pøsregn, slik man kanskje kunne forvente seg. Det kom gradvis og stille på alle de riktige måtene, som da jeg ble forelsket i deg. Mens jeg lå der og hørte på det hele, ventet jeg på at du skulle komme tilbake til det vi kalte hjem. Jeg håpet på at du skulle komme hjem, før en storm slo gjennom de tynne rutene og tok meg.