tirsdag 27. oktober 2015

Om å miste en sokk

Det skjedde for et par år siden.
Jeg mistet ham på samme måte som en mister en sokk etter en tur i tørketrommelen:
Helt plutselig, og for ingen grunn.
Men hva er en og en annen mistet sokk?
Man kan alltids skaffe en ny. Bytter ut det man mister med noe nytt.
Det er nok sokker i verden til å fylle tomrommet han etterlot seg.

tirsdag 6. oktober 2015

Jeg helte ordene dine opp i store kopper som jeg drakk grådig av, som sukker i kaffen, hvor alt jeg satt igjen med var kvalme, og en ekkel ettersmak. 
Du la ut om kjente filosofer og politikere, viste meg ditt syn på verden og kom med egne konspirasjonsteorier, og jeg slukte det. Alt sammen.
Når du gikk tom for store ord, og jeg fikk smaken for sort, enkel kaffe, kom jeg fram til at det er greit å si hadet til folk, og det er greit å ikke si 'ser deg snart'. 
For noen ganger vil du ikke det. 

Jeg tenkte på deg her om dagen, og jeg visste at du hadde funnet et sted å gå deg vill.
Et sted du kunne gå deg vill og finne deg selv. Jeg antar du finner fred, og det gir meg en følelse av fred også, tror jeg. 
De gamle vennene dine spør meg om deg, og alt jeg kan si er: Jeg vet ikke. 
Jeg vet ikke. 
Jeg er sikker på at du står midt i en eller annen by, hvor du studerer omgivelsene rundt deg, med pannen lent mot himmelen. 
Du har gått deg vill. Jeg har gått med vill. Vi lot oss miste hverandre. 
Og det er helt ok. 
Kanskje er vi ikke en del av Sokrates' huleteori allikevel, slik du en gang påstod. Kanskje fant jeg veien ut. Kanskje fant du veien ut også. 
Tror du det er skygger og silhuetter? 
Vel, jeg vet bedre. 
Din sannhet er ikke min sannhet, så det må være min løgn.