søndag 16. april 2017

Jeg ville ha ild og hete, men ettersom tiden har gått lurer jeg på hva jeg sitter igjen med annet enn en tredjegrads forbrenning.

mandag 3. april 2017

Jeg sovnet på benken hos tatovøren i dag. Jeg drømte om deg, igjen. Jeg orker snart ikke mer, det gjør så vondt.

torsdag 30. mars 2017

Mellom lydene som av og til glipper ut av munnen min, ligger vekten av en hel verden på mine skuldre. Skjelettet mitt krymper og knuser lungene mine. Følelsene ligger gjemt inne i brystet, svømmer rundt hjertet, og blir sakte slitt ihjel. Ordene venter på tungen min, for redde for å hoppe inn i det ukjente.
Jeg har holdt munn alt for lenge nå.

tirsdag 21. mars 2017

"Herregud, du har blitt så tynn i det siste! Hva er hemmeligheten din for å gå ned i vekt så fort?"
"Trening og sunt kosthold"

Sannheten:

  • Kaffe
  • Lite søvn
  • Smertestillende
  • To måltider om dagen
  • Kjærlighetssorg

søndag 19. mars 2017

Jeg må slutte å gjemme meg, jeg må ta den plassen jeg trenger. Jeg lever her, jeg også.

fredag 17. mars 2017

Jeg våknet opp med blodsmak i munnen. Jeg har fått den uheldige vanen å bite leppene mine til blods mens jeg sover.
Jeg drømmer så realistisk for tiden, og det skremmer meg.

torsdag 16. mars 2017

Vi så hverandre i dag.
Jeg er så sliten, jeg vil bare sove, til det blir bedre, til det kanskje går over.
Jeg kommer ikke over det at jeg var så feig og slem, og jeg skulle ønske vi hadde klart oss gjennom tykt og tynt, men i stedet falt vi gjennom i det tykke, og det var min skyld.

tirsdag 14. mars 2017

Kanskje det er sorgen i øynene dine som holder deg tilbake, eller kanskje det er kampen mot deg selv som du fører hver dag. Knyttede never og armer i kryss. Du gjør ditt beste for å holde alt innesperret.
Kanskje er det de vandrende tankene dine, og alle de søvnløse nettene, med øyne som stirrer i taket. Minner som flyter til overflaten, og prosjekterer seg opp mot mørket i et tomt rom.
Kanskje er det slik du mister deg selv.
Kanskje er det slik det alltid har vært.
Og jeg tar 12-trikken opp fra Olaf Ryes plass, og jeg fryser konstant.
Kulden kom under huden på meg i kveld, og den forsvinner aldri.

mandag 13. mars 2017

Jeg husker da du nektet å gå inn på Kaffebrenneriet fordi eksen din pleide å jobbe der.
Den følelsen du hadde da, er den har jeg nå. Bare at mitt Kaffebrenneri er Rosenhoff, og tidvis Carl Berner.

Førstnevnte holder jeg meg unna så godt det lar seg gjøre, men det er korteste veien fra Torshov til Sinsenveien. Så av og til, når jeg skal besøke venner, går jeg forbi.
Det hender jeg går forbi deg. Om du skulle legge merke til meg en dag, om du skulle lese dette, vit at jeg gjør mitt beste for å unngå deg.
Slik jeg lovet.